Ja, jeg har en bok med den tittelen... Selvfølgelig har jeg kjøpt den sjøl, det er vel ingen som kunne finne på å gi meg den ;)
I den boka er det masse sitater og et av dem er dette:
" Selv det mest beskjedne menneske har høyere tanker om seg selv enn hennes beste venn har om henne" - Marie von Ebner-Eschenbach
Først tenkte jeg: Detta er noe forbanna sprøyt for sjøltilliten er ikke på topp for tida kan du si...
Men så tenkte jeg litt til... (ja det er for å skryte litt at jeg skriver det igjen ;) )
Da konkluderte jeg med at det er jo egentlig helt sant... For sjøl om jeg føler meg helt dass og egentlig tenker jeg ikke fikser noe, så har jeg himmelhøye tanker om hva jeg burde klare og forventninger som gjerne ligger langt over det ALLE andre har til meg (nå tenker vel jeg at endel mennesker jeg har truffet de siste 10 åra har hatt alt for lave forventninger til meg og andre som var i min situasjon, men det er en helt annen tankerekke som jeg skal droppe nå...)
Og kanskje kommer ofte den følelsen av å ikke fikse noe og være helt meningsløs, nettopp fordi de forventningen og tankene om meg sjøl var stilt altfor høyt...
Så hva kan jeg dra med meg av lærdom her?
* At jeg kanskje burde senke lista litt for meg sjøl for det kan hjelpe meg å føle meg bedre?
* At ja jeg har høye tanker om meg sjøl og det er greit for det er med å driver meg framover?
* At vennene mine er teite som ikke har like høye tanker om meg?
* At jeg ikke trenger være så beskjeden/ha lav selvtillit på dette fordi jeg nå har konkludert med at dette sikkert stemmer for alle andre også inkludert vennene mine? (ergo er jeg i tilfelle like teit... hehe)
* At jeg er bra nok for andre lenge før jeg når mine egne høye tanker i og med at de fortsatt er mine venner sjøl om de har lavere tanker om meg enn jeg har ?
Hehe den siste der fortalte meg at natten har gitt meg altfor lite søvn og at denne dagen kan bli et filosofisk lite helvete... hehe men jeg klarer meg bra :)
Ønsker dere alle en god dag!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar