15. november 2016

Har mr. Google egentlig svaret?

Så sitter jeg i min lille tenketank igjen da....  (Wikipediadefinisjon: En tankesmie eller tenketank (fra engelsk: think tank) er et forskningsinstitutt eller annen organisasjon som gir råd og ideer om politikk, næringsliv eller militære spørsmål. )

Det har jo blitt utløst av noe så enkelt men vanskelig som at det skal tilsettes ny kantor i lokalkirken min. Siden kantoren også skal være den nye dirigenten for koret, er det klart folk er nysgjerrige og spente. Jeg er intet unntak der...

Jeg har PRØVD å forholde meg litt nøytral til å mene noe, siden jeg uansett ikke har noe jeg skulle ha sagt i utvelgelsen.

Men idag har jeg fått vite begge de navnene som gjenstår på lista. Blir mer enn litt nysgjerrig og løper selvsagt inn på verdensveven. Det er to hovedsteder som gjelder, når det kommer til å stalke folk som driver med musikk. Google og YouTube.

Da endte det opp med følgende inntrykk av de to: Den ene (veldig) ung, litt variert i hva som spilles og egentlig får man nesten inntrykk av at hun fortsatt går på videregående.

Den andre finnes det ekstremt lite av på Internett. Men fortsatt snakker vi om et ungt menneske, men inntrykket jeg lett sitter igjen med etter mitt lille internettsøk er at dette er en superseriøs ekstremt klassisk kirkemusikk-type.

MEN JEG TROR DET ER FEIL INNTRYKK AV DEM BEGGE!

Hun yngste er ferdig med videregående for lengst og har gjort mye mer enn hva som ligger på nett. Jeg vet også litt om hva man lærer og kor og stemmebruk samt ensebleledelse på musikklinja i tillegg har hun fortsatt musikkutdanning etter VGS.
Han andre er det som sagt vanskelig å finne noe særlig om, men vi lever i 2016 så han gjør nok mer enn å sitte inni en domkirke og spille store musikkstykker. Det at han ikke har lagt ut noe særlig av hva han driver med på nett, betyr ikke at han ikke er en driftig, allsidig og drivende god musiker og kordirigent.

vi kan bare ikke finne det ut via Internett.

Dette fikk meg til å tenke litt videre....
Det er jo mer vanlig enn uvanlig at arbeidsgivere googler de dem vurdere å ansette i nye stillinger.
Og hva finnes egentlig på nettet om meg og deg?

For min del kommer det jo opp bilder fra denne bloggen og Instagram-kontoen min når jeg tar søk i bilder.
Vanlig Googlesøk av meg viser egentlig ikke så mye annet heller, enn at jeg har Facebook, Instagram, youtubekanal og en drøss med navnesøstre. Hvor jeg er så heldig at det blant annet befinner seg en politiker fra Drammen og en designer som er veldig glad i å markedsføre seg via Internett. Dette gjør jo også at det bittelille som finnes om meg forsvinner i mengden.

Men ikke alle er så heldige. Den generasjonen som nå såvidt har passert 20-25 år, har hatt diverse blogger og nettkontoer siden de var ca 10 år.
Det er virkelig ikke alt det som skjer når man er i alderen 10-20 som bør kommer opp for en arbeidsgiver som bare tar et lett googlesøk av mulige arbeidstakere.

Man får lett et veldig FEIL inntrykk av arbeidssøkeren. Både i forhold til hvilke bilder som ligger ute, men også meninger som er ytret.
Eksempel:
For mange ungdommer fungerer jo blogg som en slags dagbok. Om du tenker tilbake til egen ungdomstid mens dagboka fortsatt var papirbasert og godt gjemt unna både foreldre og søsken, må vi jo si at det er jammen godt ikke kommende arbeidsgivere får tilsendt de bøkene til gjennomlesning før du blir innkalt på intervju.

For når var det vi skrev i dagboka? Jo, i stor grad når det var noe vi syntes var "urettferdig", hadde kranglet med foreldre, søsken og bestevenner og vi "hata" alle og alt.  Det er ikke da vi fremstår hverken fra vår beste side eller sånn som man er i det daglige.

Noen bruker også blogg og Internett til det motsatte. Mer eller mindre bevisst lage et glansbilde av seg selv. Med de fineste "outfit-bildene", selfies med de mest forføreriske blikk og poseringer og ha de riktige meningene. At de stiller opp for de svake og påpeke urettferdigheten i verden og helst fremvise at man "gjør noe for kloden".
Noen gjør dette fordi de trenger å løfte seg selv opp, noen fordi dem føler seg sånn passe perfekt og andre kan skrive det fordi det forventes av dem og andre igjen er kanskje akkurat sånn.

Uansett hvilken ende av skalaen du er på, eller om man er litt av begge deler, vil ikke en blogg eller facebookvegg, instagramkonto eller youtubekanal, og andre ting som ligger på nettet om deg, vise hele deg og hvem du egentlig er og hvordan du vil fungere i den jobben du har søkt på.

Så da er vel konklusjonen når det kommer til den kantorstillingen at uansett hvem som kommer må jeg være åpen og klar for å samarbeide om å lage så fin musikk vi bare kan sammen.

Ha en finfin dag, folkens!

Ingen kommentarer: