Hvil i fred lille Lexy

I ganske nøyaktig 30 år har jeg mast og mast på alle og alt om at jeg vil ha hund... I Desember skjedde mirakelet og Maya-Therese og jeg fikk en hund i litt tidlig julegave. vi var fra oss av glede da vi reiste til Østfold og hentet dette lille nøste: En Mittelspitz som i løpet av kort tid fikk navnet Lexy

 

 

Dessverre for en uke siden måtte jeg følge lille Lexy til dyrlegen for siste gang. Dette var ikke den første gangen vi var der... Her er et bilde fra en tidligere tur:

 

Lexy har i løpet av sitt korte liv vært veldig mye syk. Fram til 29.1 var alt helt normalt. Vi hadde de vanlige valpestressa med alt hun ville bite på og hvor vidt det ble tisset ute eller inne... Det eneste som jeg syns var litt rart var at hun spiste stadig mindre og mindre. Men var inne på div nettforum og ble beroliget med at det var HEEEELT normalt.

29. januar ville hun ikke stå opp.

Og jeg tenkte at siden dagen før hadde vært veldig aktiv med både besøk til de gamle på sykehjemmet og bursdagsfest på kvelden, var hun bare sliten og lot henne slippe turer annet enn de nødvendige..

et par dager til gikk og hun ble egentlig ikke noe nevneverdig mer i farta...

Etter noen dager ble hun skikkelig dårlig og begynte å kaste opp og få massiv diare (noe som egentlig var ganske rart siden hun nesten ikke spiste) så det ble å ring dyrlegen. Vi ringte på morran og fikk time halv to... dette ble laaaange timer med en hund som ble mer og mer apatisk...

 

Dro til dyrlegen og fikk en hel drøss med tiltak. Elektrolyttvann, skånekost og "tarmleire" (Diarsanyl).... Vi fikk etter hvert i bikkja litt vann og skånevåtmaten synes hu til en viss grad gikk an... og siden da har det gått slag i slag.... Hu hadde omtrent hver 3. dag en bedre dag hvor hu ville ut på tur og litt av de vanlige valpenykkene (som ble vanskeligere og vanskeligere å gjøre noe med, siden jeg hadde veldig lagt oppdragelsen på å premiere/forsterke god atferd og ignorere tulliballet... prøv DET uten mulighet til premiering med annet enn godord og lek alle dere som vil. Alt av godbiter ble hun nemlig veldig syk av)

 

 Heldigvis hadde vi gode dager innimellom og det var vel DET som gjorde at vi holdt ut så lenge. det var mye kos og leik.

Men jeg innser nå for min del hvor sinnssykt sliten jeg har blitt.

Hele tida lure på om hun må spy eller på do. Aldri sove dypt om natta for kanskje hu ble dårlig, ikke kunne reise fra henne mer enn toppen et par timer (og da hadde jeg videoovervåkning på henne) Nå som det har gått en uke er jeg fortsatt ikke tilbake til normalen, men til kattas frustrasjon har jeg begynt å sove litt djupere da... Men hu er ei katte som veit å få vekt meg om hu trenger noe kan du si ;)

 Vi var mye ute i all slags vær. det var der hun hadde det best. frisk luft gjorde at hu var mindre kvalm og hun ville helst legge seg ute i snø og "nordavind fra alle kanter" for å ta seg en hvil når det var nok leik...

 Store hunder var litt skummelt, men Luna ble etter hvert mindre og mindre skummel og det var jeg glad for :)

Ellers elsket Lexy å følge spor. Morsomst var rådyrspor men hun synes også grevlingen hadde en morsom lukt. DET sporet var ikke jeg interessert i å følge for langt.... Men ved de anledningene hun faktisk traff på rådyra, var hu mest interessert i å komme seg fort hjem eller opp i armene mine. Og når de sto borti skogen her og "bjeffa" ble hun kjemperedd :) Søte lille voffsen

 Det ble en del bading på henne da hun for det første ble litt stinkete av skånematen og for det andre stadig fikk pelsen full av ..... ja, dere skjønner...

 Hun kosa seg som sagt ute og vi fikk tatt noen bilder hvor vi hyllet vårsola :)

 

 Mest av alt så dagene til Lexy sånn ut:

 

 Ja, snøen kom litt i feil rekkefølge her... Men snø var altså KJEMPEGØY!!

 

 

 Kikki synes nok den valpen var mer enn hun syntes var greit, mens Arielle og Lexy leika mye :) (på slutten ble nok Lexy litt for hardhendt men det gikk heldigvis bra med dem begge i leiken :)

 

 

 Hun ELSKET småunger og sjøl i den verste valpebitingsperioden, bare slikka hu på småunger. Hun motiverte også Vilde til å ake seg FRAMOVER (dette var første gangen vi fikk se det ;) )

 

 FIIIIIIINE LEXY!!

 

 

 

 Dette var det aller siste bilde jeg tok av Lexy. En selfie seff :)

Tusen takk for alle gode minner jeg har fra disse månedene også håper jeg du nå er en frisk og bovva som erter alle englene ved å dra i kappene dems ;))

LEXY

13.10.13-10.04.14